Beredskap

Naturkatastrofer som ekstremvær, skred og skogbranner kan føre til tap av menneskeliv, levebrød og betydelige materielle skader. Katastroferisiko defineres av typen fare, eksponeringen av mennesker, infrastruktur eller andre elementer for faren og sårbarhet – faktorer som kan øke farens innvirkning, for eksempel fysiske, sosiale og økonomiske forhold.

De nordiske landene er godt forberedt på mange naturrisikoer og har gode systemer for planlegging, kapasitetsbygging, opplæring og varslingssystemer som kontinuerlig videreutvikles [1]. Offentlig informasjon og koordinering er også en viktig del av denne beredskapen. Med klimaendringene forventes imidlertid at noen naturfarer vil øke i hyppighet, og sårbarheten og eksponeringen for slike farer kan øke på grunn av tap av natur og økosystemfunksjoner. For eksempel kan tapet av naturlige flomsletter og våtmarker, som kan bidra til å holde tilbake vann under stormer og kraftig regn, føre til større flomskader på infrastruktur, levebrød og potensiell risiko for menneskers helse lenger nedstrøms. Naturbaserte løsninger bør derfor være en naturlig del av strategier for katastroferisiko og beredskap.

I tillegg til å beskytte naturen kan bærekraftig forvaltning av kulturlandskap, for eksempel beite og kontrollert brenning, også redusere risikoen for store, ukontrollerbare skogbranner. Det finnes også mange eksempler på at naturbaserte løsninger fungerer sammen med mer tradisjonelle, grå løsninger, for eksempel i kystområder hvor stormflo truer samfunn nær kysten. Å fremheve naturbaserte løsningers rolle i katastrofeberedskap og -forebygging kan øke bevisstheten om hvordan samfunn og menneskers helse avhenger av intakte og motstandsdyktige økoosystemer.

[1] Se for eksempel Nordiclink-prosjektet: https://www.nordiclink.no/

Oversatt ved hjelp av KI (DeepL.com free version)