A-DVICE

Hva er naturbaserte løsninger?


NBL har vokst frem som et paraplybegrep i forbindelse med klimatilpasning og omfatter ulike beslektede tilnærminger, blant annet økosystembasert tilpasning, økosystemtjenester og blågrønn infrastruktur. Noen konsepter, som økosystemtjenester, kan kritiseres for å betrakte naturen hovedsakelig som en ressurs eller tjenesteleverandør for mennesker. For NBL er det en del av definisjonen at de også skal komme naturen og det biologiske mangfoldet til gode.

«Naturbaserte løsninger er tiltak for å beskytte, bevare og restaurere, og på en bærekraftig måte bruke og forvalte, naturlige eller modifiserte økosystemer på land, i ferskvann, langs kysten og i havet, som på en effektiv og tilpasset måte håndterer sosiale, økonomiske og miljømessige utfordringer og samtidig er til beste for menneskers livskvalitet, økosystemtjenester, økosystemenes motstandsdyktighet og naturmangfoldet». FNs miljøforsamlings definisjon (UNEP, 2022a).

NBS har som mål å håndtere klimaendringer eller andre samfunnsutfordringer på en helhetlig måte, samtidig som de gir økonomiske, miljømessige og sosiale fordeler. Dette er basert på en erkjennelse av at sunne og godt forvaltede økosystemer gir en rekke fordeler for mennesker, inkludert motstandskraft mot klimaendringene, men også at naturen er truet av press fra menneskers aktivitet og har en egenverdi.
Grunnlaget for NBL er på mange måter å skape et mer balansert forhold mellom mennesker og miljø, slik at begge parter drar nytte av det.
NBL er multifunksjonelle, noe som betyr at de kan være effektive måter å løse flere grunnleggende utfordringer på samtidig. For eksempel kan grøntområder i byer, i tillegg til å forbedre rekreasjonsområder, dempe effektene av klimaendringene ved å gi skygge og holde på vann, og forbedre det biologiske mangfoldet som leveområder for ulike arter.

NBL kan ha ulike former og størrelser. For å skille mellom dem har ulike typer NBL blitt foreslått og brukt siden 2015. En måte å kategorisere NBL på er å se på graden av økosysteminngrep. Dette kan grovt sett deles inn i kategorier fra minimal intervensjon til de mest tekniske løsningene (kombinasjoner av løsninger er også mulig):
  1. Forbedret bruk av økosystemer (for eksempel opprettelse av verneområder og bevaringstiltak)
  2. Forvaltningsmetoder for multifunksjonelle økosystemer (for eksempel integrert forvaltning av vannressurser og innovativ utforming av jordbrukslandskap)
  3. Opprettelse og forvaltning av nye økosystemer (for eksempel grønne tak, biodiverseringsanlegg, restaurering av sterkt ødelagte/forurensede økosystemer)
Flere har utviklet definisjoner av NBL opp gjennom årene, blant annet Europakommisjonen. Verdens naturvernunion (IUCN) definisjon av begrepet i 2016 har fått stor innflytelse. I 2022 ble det oppnådd multilateral enighet om en definisjon på FNs miljøforsamling. FN-resolusjonen setter NBL tydelig i sammenheng med økosystemer, og styrker dermed fokuset på naturmangfold og intakte økosystemer.
Tap av biologisk mangfold, forringelse av økosystemer og dårlig bevaring av habitater utgjør en risiko for økosystemtjenester, og konsekvensene av klimaendringene er mer synlige og kostbare. Derfor er det et stort potensial i NBL, fordi de i stor grad er forbundet både med å sikre økosystemtjenester og fordeler for å forbedre økosystemenes tilstand, noe som også fremheves i FN-resolusjonen. Ulike NBL kan støtte følgende økosystemtjenester:
Det er behov for flere tiltak for å beskytte og gjenopprette økosystemer i EU og for å oppnå ambisjonene i EUs biodiversitetsstrategi for 2030. Fordelene ved å bruke NBL for å håndtere utfordringene knyttet til klimaendringer i ulike økosystemer (f.eks. i byer, våtmarker og skog) har blitt anerkjent på ulike nivåer. Natur-, klima- og miljøfokuserte rammeverk på globalt nivå og EU-nivå innkluderer i økende grad NBL. De mest fremtredende eksemplene er EUs grønne vekststrategi, EUs biodiversitetsstrategi for 2030, EUs strategi for klimatilpasning og FNs tiår for naturrestaurering. For å effektivisere bruken av NBL ble det første store arbeidet med en standard for NBL utviklet av IUCN i 2020. IUCNs globale standard setter rammene for utforming og implementering av NBS samt oppskalering av dem, og den er et godt utgangspunkt for alle som jobber med NBL. IUCN tilbyr også veiledning for bruk av standarden, inkludert et verktøy for egenevaluering.
Felles definisjoner og kriterier er spesielt viktig i arbeidet med NBL for å sikre at de har den kvaliteten og funksjonaliteten som trengs for å løse samfunnsutfordringer slik de er ment. Det har blitt uttrykt bekymring for at NBL-begrepet kan misbrukes til å «grønnvaske» klimautslipp og tiltak som ikke er til fordel for biologisk mangfold. Det finnes klare bevis for at NBL kan bidra betydelig til å løse samfunnsutfordringer, inkludert de som forverres av klimaendringene, når de utformes og implementeres på riktig måte. Bruk av NBL er imidlertid ikke et alternativ til drastiske kutt i klimautslipp eller andre skadelige aktiviteter - begge deler må skje samtidig.

Definisjoner:

Et økosystem er "et dynamisk kompleks av planter, dyr og mikroorganismer og det ikke-levende miljø rundt dem, som gjennom et samspill utgjør en funksjonell enhet" (FNs Konvensjon om biologisk mangfold - CBD (UN, 1992)). Les mer: https://biodiversity.europa.eu/europes-biodiversity/ecosystems

Økosystemtjenester er «de tjenestene som et økosystem leverer og som mennesker er avhengige av.» Les mer: https://eur-lex.europa.eu/EN/legal-content/glossary/ecosystem-services.html

Oversatt ved hjelp av KI (DeepL.com free version)

Referanser:

EEA – European Environment Agency. (2020). State of nature in the EU. Results from reporting under the nature directives 2013-2018. EEA Report No 10/2020. Luxembourg: Publications Office of the European Union. doi: 10.2800/705440. https://www.eea.europa.eu/publications/state-of-nature-in-the-eu-2020EEA –
EEA - European Environment Agency. (2021). Nature-based solutions in Europe: Policy, knowledge and practice for climate change adaptation and disaster risk reduction. EEA Report No 1/2021. Luxembourg: Publications Office of the European Union. doi: 10.2800/919315. https://www.eea.europa.eu/publications/nature-based-solutions-in-europe
Eggermont, H., Balian, E., Azevedo, J. M. N., Beumer, V., Brodin, T., Claudet, J., Fady, B., Grube, M., Keune, H., Lamarque, P., Reuter, K., Smith, M., Van Ham, C., Weisser, W. W., & Roux, X. L. (2015). Nature-based solutions: new influence for environmental management and research in Europe. GAIA - Ecological Perspectives for Science and Society, 24(4), 243–248. https://doi.org/10.14512/gaia.24.4.9
European Commission. (2021a). Evaluating the impact of nature-based solutions – A handbook for practitioners. Publications Office of the European Union, Directorate-General for Research and Innovation. https://data.europa.eu/doi/10.2777/244577
European Commission. (2021b). Forging a climate-resilient Europe - the new EU Strategy on Adaptation to Climate Change. COMMUNICATION FROM THE COMMISSION TO THE EUROPEAN PARLIAMENT, THE COUNCIL, THE EUROPEAN ECONOMIC AND SOCIAL COMMITTEE AND THE COMMITTEE OF THE REGIONS. Brussels, 24.2.2021. https://eur-lex.europa.eu/legal-content/EN/TXT/PDF/?uri=CELEX:52021DC0082
Gałecka-Drozda, A., Wilkaniec, A., Szczepańska, M., & Świerk, D. (2021). Potential nature-based solutions and greenwashing to generate green spaces: Developers’ claims versus reality in new housing offers. Urban Forestry & Urban Greening, 65, 127345. https://doi.org/10.1016/j.ufug.2021.127345
Maes, J., Teller, A., Erhard, M., Conde, S., Vallecillo Rodriguez, S., Barredo Cano, J.I., Paracchini, M., Abdul Malak, D., Trombetti, M., Vigiak, O., Zulian, G., Addamo, A., Grizzetti, B., Somma, F., Hagyo, A., Vogt, P., Polce, C., Jones, A., Marin, A., Ivits, E., Mauri, A., Rega, C., Czucz, B., Ceccherini, G., Pisoni, E., Ceglar, A., De Palma, P., Cerrani, I., Meroni, M., Caudullo, G., Lugato, E., Vogt, J., Spinoni, J., Cammalleri, C., Bastrup-Birk, A., San-Miguel-Ayanz, J., San Román, S., Kristensen, P., Christiansen, T., Zal, N., De Roo, A., De Jesus Cardoso, A., Pistocchi, A., Del Barrio Alvarellos, I., Tsiamis, K., Gervasini, E., Deriu, I., La Notte, A., Abad Viñas, R., Vizzarri, M., Camia, A., Robert, N., Kakoulaki, G., Garcia Bendito, E., Panagos, P., Ballabio, C., Scarpa, S., Montanarella, L., Orgiazzi, A., Fernandez Ugalde, O. and Santos-Martín, F. (2020). Mapping and Assessment of Ecosystems and their Services: An EU ecosystem assessment. Publications Office of the European Union, Luxembourg. doi:10.2760/757183. https://publications.jrc.ec.europa.eu/repository/handle/JRC120383
Mercer, L., Serin, E., Pearson, N. & Kyriacou, G. (2022). What are nature-based solutions to climate change? Explainer. Grantham Research Institute on Climate Change and the Environment, The London School of Economics and Political Science. https://www.lse.ac.uk/granthaminstitute/explainers/what-are-nature-based-solutions-to-climate-change/#:~:text=Thus%2C%20nature%2Dbased%20solutions%20can,and%20economic%20sectors%20will%20need
Nature-based Solutions Initiative. (2021). On the misuse of nature-based carbon ‘offsets’. https://www.naturebasedsolutionsinitiative.org/news/on-the-misuse-of-nature-based-carbon-offsets
NetworkNature. (2021). New Brief: What are Nature-based Solutions? Risks, concerns and opportunities? https://networknature.eu/new-brief-what-are-nature-based-solutions-risks-concerns-and-opportunities
Seddon, N. (2022). Harnessing the potential of nature-based solutions for mitigating and adapting to climate change. Science, 376(6600), 1410-1416. https://doi.org/10.1126/science.abn9668
Sowińska-Świerkosz, B., & García, J. (2022). What are Nature-based solutions (NBS)? Setting core ideas for concept clarification. Nature-Based Solutions, 2, 100009. https://doi.org/10.1016/j.nbsj.2022.100009