A-DVICE

Internasjonale mål og avtaler

De nordiske landene har forpliktet seg til en rekke internasjonale mål og forpliktelser knyttet til klimaendringer, biologisk mangfold og andre temaer knyttet til naturbaserte løsninger (NBL), der NBL kan bidra til gjennomføringen av disse forpliktelsene. De to største avtalene som de nordiske landene har forpliktet seg til, er Parisavtalen (2015) under FNs klimakonvensjon (UNFCCC) og det globale Kunming-Montreal-rammeverket for naturmangfold (2022) under Konvensjonen om biologisk mangfold.
Parisavtalen
setter langsiktige mål for å:
1. Redusere globale klimagassutslipp betydelig for å holde den globale temperaturøkningen godt under 2 °C sammenlignet med førindustrielle nivåer og bestrebe å begrense den til 1,5 °C over førindustrielle nivåer, ettersom dette vil redusere risikoen og virkningene av klimaendringene betydelig.
2. Regelmessig vurdere landenes felles fremgang mot å nå formålet med avtalen og dens langsiktige mål, og
3. Sikre finansiering til utviklingsland for å dempe klimaendringene, styrke motstandskraften og forbedre evnen til å tilpasse seg klimapåvirkningene.
Som en del av Parisavtalen er alle land pålagt å levere inn sine nasjonale utslippsmål, eller nasjonalt fastsatte bidrag (NDC), som beskriver nasjonale klimatiltak og hvordan man planlegger å redusere utslippene. De nordiske landene har levert sine NDC-er sammen med EU og forpliktet seg til å redusere sine netto klimagassutslipp med minst 55 % innen 2030 sammenlignet med 1990-nivået. Det kreves stor innsats for å nå dette målet, og NBL er en av metodene som kan brukes for å oppnå dette.
Naturbaserte løsninger som bevaring og restaurering av økosystemer som skoger og våtmarker, bærekraftig arealforvaltning og blågrønn infrastruktur, kan bidra betydelig både til å redusere utslipp og til å øke motstandskraften mot klimapåvirkninger. Integrering av NBL i klimapolitikken og andre politikkområder er en måte å øke den samlede effektiviteten og bærekraften av klimatiltak på, slik at myndighetene kan arbeide for å nå målene i Parisavtalen.
NBL er ikke nevnt direkte i Parisavtalen, men ble første gang nevnt i en beslutning under FNs klimakonferanse (COP27) i 2022. Beslutningen «oppfordrer partene til å vurdere, etter behov, naturbaserte løsninger eller økosystembaserte tilnærminger, med hensyn til FNs miljøforsamlings resolusjon 5/5, for sine tiltak for å redusere og tilpasse seg klimaendringene, samtidig som de sikrer relevante sosiale og miljømessige sikkerhetstiltak».
Det globale Kunming-Montreal-rammeverket for naturmangfold (GBF)
fastsetter en ambisiøs plan for å gjennomføre bredt anlagte tiltak for å endre samfunnets forhold til biologisk mangfold innen 2030, i tråd med Agenda 2030 for bærekraftig utvikling og dens bærekraftsmål, og sikre at den felles visjonen om å leve i harmoni med naturen blir oppfylt innen 2050. Blant rammeverkets sentrale elementer er fire detaljerte mål for 2050 og 23 delmål for 2030.
Naturbaserte løsninger er et av de viktigste verktøyene for å nå målene som er fastsatt i GBF. To av delmålene for 2030 krever faktisk direkte bruk av NBL:
Gjennom naturbaserte løsninger som bevaring og restaurering av økosystemer, bærekraftig arealforvaltning, grønn infrastruktur og mer, kan de nordiske landene arbeide mot sine forpliktelser under Kunming-Montreal-rammeverket for naturmangfold.
Andre avtaler som de nordiske landene har forpliktet seg til, og som NBL kan brukes til å oppnå, er for eksempel: Ramsar-konvensjonen om våtmark, 30x30-bevaringsmålet, UNESCOs Man and the Biosphere-program, Bonn-utfordringen, FNs forørkningskonvensjon, avtalen om vern av afrikanske-eurasiatiske trekkende vannfugl og Bernkonvensjonen om europeiske planter og dyr. Siden målene i disse avtalene på mange måter er i tråd med Parisavtalen og GBF, vil ikke flere detaljer om målene bli gjengitt her.
FNs bærekraftsmål
kan også oppnås ved hjelp av NBL. 2030-agendaen for bærekraftig utvikling, som er vedtatt av alle FNs medlemsland, er en handlingsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. I sentrum står de 17 bærekraftsmålene, en oppfordring til handling for å skape en mer rettferdig og motstandsdyktig verden. NBL kan spille en viktig rolle i å nå bærekraftsmålene ved å bidra til en helhetlig, integrert tilnærming til bærekraftig utvikling, som tar for seg miljømessige, økonomiske og sosiale dimensjoner samtidig. Selv om bærekraftsmålene ikke eksplisitt nevner NBL, er tilnærmingen i tråd med målene om for eksempel å forbedre økosystemtjenester, fremme biologisk mangfold, klimatilpasningsevne og bærekraftig forvaltning av naturressurser.

Europeiske virkemidler

Siden midten av 2010-tallet har Den europeiske union (EU) hatt som mål å være verdensledende når det gjelder forskning og innovasjon innen naturbaserte løsninger og har satt NBL på dagsordenen for sentrale politikkområder. NBL er derfor integrert i flere politikkområder i EU, særlig i sammenheng med EUs grønne vekststrategi (green deal). Andre sentrale virkemidler er EUs biodiversitetsstrategi for 2030 og EUs strategi for klimatilpasning.
Disse strategiene gjelder for alle EU-medlemsstater, inkludert Danmark, Finland og Sverige. Som medlemmer av Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS) er også Island og Norge i en viss grad berørt av disse strategiene.
EUs biodiversitetsstrategi fokuserer på samspillet mellom mennesker og natur. Den oppfordrer direkte til bruk av NBL for å bidra til å beskytte biologisk mangfold og økosystemer. Den nevner også at NBL kan være et viktig verktøy for å redusere utslipp og tilpasse seg klimaendringene. En av de viktigste forpliktelsene i strategien er å: «Sette av minst 20 milliarder euro årlig til naturen og sikre at en betydelig andel av de 30 % av EUs budsjett som er øremerket klimatiltak, investeres i biologisk mangfold og naturbaserte løsninger.»
Den vektlegger også viktigheten av å sikre at finanssystemene er i samsvar med målene for biologisk mangfold, å styrke styringsrammeverkene for å kunne håndtere tap av biologisk mangfold, og å legge til rette for at naturen kan blomstre i byene og på jordbruksarealer. De nordiske landene kan derfor jobbe for å oppnå EUs strategi for biologisk mangfold ved å bruke NBL.
Et sentralt element i biodiversitetsstrategien er Naturrestaureringsforordningen, som trådte i kraft i august 2024. Forordningen fastsetter et overordnet mål for langsiktig restaurering av naturen for hele EUs land- og havområder, sammen med bindende mål for restaurering av bestemte habitater og arter. Disse tiltakene har som mål å dekke minst 20 % av EUs land- og havområder innen 2030, med det endelige målet å restaurere alle økosystemer som trenger det innen 2050. EU-landene forventes å legge frem nasjonale restaureringsplaner for Europakommisjonen innen to år etter at forskriften trådte i kraft, altså innen midten av 2026, der de viser hvordan de skal nå målene. De blir også pålagt å overvåke og rapportere om fremdriften.
EUs strategi for klimatilpasning legger frem en langsiktig visjon for EU om å bli et klimarobust og -tilpasset samfunn innen 2050. Strategien fremhever tre tverrgående prioriteringer som skal innarbeides i politikken på alle nivåer og områder for å integrere tilpasning. Naturbaserte løsninger er en av disse prioriteringene, sammen med finanspolitiske rammeverk og lokale tilpasningstiltak. Kort sagt krever strategien smartere og raskere tilpasning til klimaendringene. Gjennom NBL som bærekraftig arealforvaltning, bevaring og restaurering av økosystemer og bruk av grønn infrastruktur, kan de nordiske landene arbeide for å nå målene i EUs tilpasningsstrategi.
EU har også en rekke andre strategier og virkemidler der NBL er et sentralt verktøy. Ved å bruke NBL kan en rekke mål på forskjellige områder nås samtidig, for eksempel restaurering av økosystemer, reduksjon av naturrisiko, karbonfangst, samt bevisstgjøring og kompetanseheving i samfunnet. EU-tiltak som støtter NBL inkluderer: strategien for grønn infrastruktur, handlingsplanen for Sendai-rammeverket, flomdirektivet, strategien for bioøkonomi, skogstrategien, LULUCF-forordningen (land use, land use change and forestry), vanndirektivet, urban agenda, "Farm to fork"-strategien og EUs felles landbrukspolitikk.
En detaljert analyse av integreringen av NBL for klimatilpasning i EU ble utført for European Chair for Sustainable Development and Climate Transition i mai 2023, hvor man kan finne ytterligere informasjon om NBL i EU. Videre har Network Nature gjennomført en analyse av behov og mangler frem til 2030.

Nordisk ministererklæring om naturbaserte løsninger

Nordisk ministerråd har forpliktet seg til å oppskalere og "mainstreame" naturbaserte løsninger i Norden. Dette ble understreket i den nordiske ministererklæringen om naturbaserte løsninger, som ble vedtatt av de nordiske miljø- og klimaministrene i Helsingfors 2. november 2022.
Med erklæringen anerkjente ministrene sammenhengen mellom klima og natur, og understreket at naturbaserte løsninger både kan bidra til å løse natur- og klimakrisen og samtidig fremme menneskers velferd, helse og matsikkerhet. Videre anerkjente de det betydelige potensialet som NBL har for både klimatiltak og klimatilpasning, og forpliktet seg til å aktivt fremme det fulle potensialet i naturbaserte løsninger, samtidig som sosiale og miljømessige standarder ivaretas.
Ministrene forpliktet seg til å oppskalere og integrere NBL i terrestriske, ferskvanns-, kyst- og marine økosystemer i Norden, og posisjonere NBL som et fordelaktig alternativ til teknologiske løsninger eller som en del av disse, for å fremme mer robuste, omfattende og kostnadseffektive tiltak.
Oversatt ved hjelp av KI (DeepL.com free version)

Referanser

De los Casares, V. and Ringel, M. (2023). Nature-based Solutions for climate change adaptation in the European Union: Part I, European Chair for Sustainable Development and Climate Transition, Working Paper Series. https://www.sciencespo.fr/psia/chair-sustainable-development/2023/05/23/nature-based-solutions-for-climate-adaptation-in-the-european-union-part-i-mapping-eu-and-national-initiatives/
EEA – European Environment Agency. (2021). Nature-based solutions in Europe: Policy, knowledge and practice for climate change adaptation and disaster risk reduction. EEA Report No 1/2021. Luxembourg: Publications Office of the European Union. doi: 10.2800/919315. https://www.eea.europa.eu/publications/nature-based-solutions-in-europe
Faivre, N., Fritz, M., Freitas, T., De Boissezon, B., & Vandewoestijne, S. (2017). Nature-Based Solutions in the EU: Innovating with nature to address social, economic and environmental challenges. Environmental Research, 159, 509–518. https://doi.org/10.1016/j.envres.2017.08.032
IEEP, ICLEI, IUCN, UNEP-WCMC, Biodiversa+ (2024). NetworkNature Naturebased Solutions policy screening and analysis of needs and gaps for 2024- 2030 with 6 priority policy themes. EU HORIZON-CL6-2022-BIODIV-01, Project ID 101082213. https://networknature.eu/sites/default/files/uploads/iclei-networknature-ieep-report-v06-final-web.pdf