A-DVICE

Tverrgående råd: Kunnskapsbasert og adaptiv forvaltning

Integrering av resultater og systematisk bruk av kunnskap i politikkutvikling og beslutningstaking for naturen kan bidra til motstandskraft.

Spesifikke råd

Overvåking av effekter og læring fra erfaringer er grunnleggende når man arbeider med naturen (foto: Janne Gitmark/NIVA).
Kunnskapsbasert forvaltning
er grunnleggende når man arbeider med naturen. Beslutninger som gjelder komplekse økosystemer må støttes av vitenskapelig evidens og erfaring. Hvis det mangler kunnskap, bør det kreves konsekvensutredninger og kartlegging. Føre-var-prinsippet bør anvendes når man arbeider med naturen for å unngå skader som kan være irreversible. For å sikre at NBL blir "mainstream", bør all relevant kunnskap og erfaring samles og gjøres tilgjengelig.
Adaptiv forvaltning
kan gi fleksibilitet og muliggjøre justeringer som respons på endrede forhold og ny kunnskap. Når man arbeider med NBL, må det være rom for å prøve og feile for å forbedre løsningene over tid.

Greit å vite

Standardisert overvåking og evaluering for å overvåke både økologiske og sosioøkonomiske resultater, gjør det mulig å kontinuerlig forbedre og skalere NBL-initiativene.

Det er viktig å understreke betydningen av å lære av både suksesser og feil i tidligere NBL-tiltak. Dette innebærer også å dokumentere mislykkede løsninger. Ved å analysere casestudier og praktiske erfaringer kan fagfolk få en dypere forståelse av effektive strategier og potensielle fallgruver, noe som fører til bedre grunnlag for beslutninger.

Kunnskap som er samlet om visse økosystemer eller områder i konsekvensutredninger, er ikke alltid offentlig tilgjengelig. Å styrke systemene for å dele og gjøre denne informasjonen tilgjengelig kan forbedre åpenheten, støtte informerte beslutninger og fremme samarbeid.

Å identifisere hva som fungerer og hva som ikke fungerer, kan redusere hindringer for å ta i bruk NBL både lokalt og på tvers av regioner.

Regelmessige vurderinger av effekter og konsekvenser av NBL kan bidra til å identifisere risikoer og utfordringer på et tidlig stadium.

Bakgrunn

Kunnskapsbasert forvaltning bruker vitenskapelige resultater og systematisk kunnskap for å sikre effektivitet, bærekraft og tilpasningsevne. En hindring for å ta i bruk NBL er oppfatninger om at det mangler bevis eller resultater som viser effekten av ulike NBL-tiltak. Økosystemer er komplekse og dynamiske, og det er alltid et element av usikkerhet i forvaltningen av dem. Å forutsi effektene av NBL er med andre ord ikke like standardisert som for andre tiltak eller grå løsninger. De fleste NBL er også i noen grad unike for sitt område og sin kontekst.
Økosystemer utvikler seg og endrer seg over tid, og dette er også det som gjør NBL mer motstandsdyktige og flerfunksjonelle enn andre løsninger. Det syvende kriteriet i IUCNs globale standard er at «NBS forvaltes adaptivt, basert på bevis». Adaptiv forvaltning er basert på kunnskap fra overvåking, vitenskap, erfaringer og tradisjonell eller urfolkskunnskap. For å utvide kunnskapen om NBL er kontinuerlig læring avgjørende. Ved å lære av tidligere suksesser og feil kan fagfolk bygge en mer omfattende forståelse av hva som fungerer og hvorfor, noe som muliggjør mer effektiv planlegging som tar NBS i betraktning.
Det er viktig å dokumentere disse erfaringene, da det gjør det mulig for samfunn å dra nytte av lærdommen og anvende den i sin egen kontekst. Denne tilnærmingen styrker ikke bare den kollektive kunnskapsbasen, men støtter også risikovurderinger, som er avgjørende for å håndtere usikkerheter knyttet til implementering av NBL. Disse strategiene samordner politikk med praktisk implementering, fremmer samarbeid og sikrer mer effektivt opptak av NBL.
Oversatt ved hjelp av KI (DeepL.com free version)

Les mer

Håndbok for implementering av naturbaserte løsninger: En oppsummering for praktikere
fra UnaLab-prosjektene gir tips om overvåking og konsekvensvurderinger av NBS:: https://unalab.eu/system/files/2024-01/nbs-implementation-handbook-summary-practitioners2024-01-04.pdf
Konvensjonen om biologisk mangfold: Operasjonell veiledning for anvendelse av økosystemtilnærmingen
: https://www.cbd.int/ecosystem/operational.shtml
Knowledge4Policy (K4P)
er EU-kommisjonens plattform for evidensbasert politikkutforming. Den inneholder kunnskap om temaer som biologisk mangfold og katastroferisikostyring: https://knowledge4policy.ec.europa.eu/home_en
Internasjonale forpliktelser
Det globale Kunming-Montreal-rammeverket for naturmangfold, mål 14
“Sikre at naturmangfoldet og dets mange verdier integreres fullt ut i politiske prosesser og regelverks-, planleggings- og utviklingsprosesser, strategier for å utrydde fattigdom, konsekvensutredninger av overordnede planer, konsekvensutredninger av tiltak og prosjekter og eventuelt nasjonalregnskaper, innenfor og på tvers av alle myndighetsnivåer og sektorer, særlig dem som har betydelige konsekvenser for naturmangfold, og gradvis tilpasse all relevant offentlig og privat virksomhet samt skatter, avgifter og finansstrømmer til dette rammeverkets hovedmål og mål.”
EUs strategi for klimatilpasning:
Rådene for kunnskapsbasert forvaltning og evidens for NBL er i tråd med EUs klimatilpasningsstrategi, særlig dens vektlegging av å styrke kunnskap og evidensbaserte tilnærminger for effektiv klimatilpasning. Strategien fremmer integrering av vitenskapelig forskning, datainnsamling og overvåking for å informere politiske beslutninger og sikrer at tilpasningstiltakene er robuste og motstandsdyktige. Denne kunnskapsdrevne tilnærmingen er avgjørende for å implementere NBL effektivt innenfor bredere klimatilpasningstiltak.

Relaterte temaer

Les om tverrgående råd
Kilder