Tverrgående råd: Integrering av NBL og tverrsektorielle tilnærminger

NBL er flerfunksjonelle løsninger på klima- og naturkrisen som må integreres i alle sektorer og politikkområder.

Spesifikke råd

For å bekjempe klima- og naturmangfoldutfordringer må vi gå bort fra «business as usual», inkludert konvensjonelle grå løsninger og gjøre NBL til en politisk prioritet. Siden naturvern og klimatilpasning bør være sentrale prioriteringer på tvers av alle styringssektorer og nivåer, bør også flerfunksjonelle og effektive løsninger være det.
Analyse av sammenhengen mellom ulike politiske virkemidler
kan avdekke mangler og hindringer for å ta i bruk NBL. NBL kan integreres i eksisterende politikk, og det er behov for å samordne strategier for NBL med bredere miljø- og samfunnspolitikk.
Å innføre begrepet NBL
i sentrale strategier og virkemidler på alle forvaltningsnivåer kan bidra til å synliggjøre tiltak som er nyttige for flere sektorer samtidig og dermed skape synergier.
Koordinering mellom departementer og involvering av ulike interessenter og sektorer
er nødvendig i politikkutformingsprosessen for å institutionalisere NBL på tvers av sektorer og sikre samordning.

Greit å vite

Å integrere NBL på tvers av alle politikkområder kan øke bruken av NBL og dermed fremme synergieffekter.

Siden NBL er flerfunksjonelle, bør de integreres på tvers av sektorer som helse, kommunal planlegging, landbruk og transport, og ikke bare miljø og klima. Dette kan øke bevisstheten om og synliggjøre de mange funksjonene til NBL.

Politisk prioritering innebærer å sette klare mål for bruk av NBL og tilhørende budsjetter, både ved å oppdatere eksisterende politikk og utvikle nye strategier.

Å sikre politisk samenheng er avgjørende for å sikre at NBL blir tatt i bruk. Noen sektorpolitiske tiltak kan ha motstridende målsettinger, eller hindre implementeringen av nye løsninger. For eksempel kan finansieringssystemene for vannforvaltning og landbrukssubsidier noen ganger føre til slike konflikter.

Finansiering er viktig for å gjøre strategier og planer for NBL gjennomførbare. Derfor må en strategi eller handlingsplan følges opp med budsjetter for de aktivitetene den omfatter, enten fra myndighetenes egne budsjetter og/eller ved å søke ekstern finansiering.

Bakgrunn

Klimakrisen og naturmangfoldskrisen henger sammen og bør håndteres på tvers av alle sektorer, styringsnivåer og politikkområder, med erkjennelsen av at alle menneskesamfunn og økonomier er avhengige av intakte økosystemer og et stabilt klima. Selv om begrepet NBL er relativt nytt, er mange av de faktiske løsningene, som å beskytte kantsoner langs vassdrag og restaurere våtmarker, velkjente tiltak. Innføringen av NBL-konseptet kan bidra til å belyse flerfunksjonaliteten til disse løsningene, samt hensyn til biologisk mangfold og menneskers helse og trivsel.
En nordisk synergirapport (Engelbrecht Hansen m.fl., 2023) viste at i 2021 var det bare ett av de nordiske landene (Norge) som hadde inkludert begrepet "naturbaserte løsninger" i nasjonal lovgivning. Tilsvarende viser en nyere kartlegging fra Network Nature (IEEP et al., 2024) at NBL ikke blir eksplisitt nevnt i de fleste globale og europeiske tiltak for bærekraft og miljø. Selv om mange av disse tiltakene fortsatt kan fremme bruken av NBL, er det behov for å sette klare mål som støttes av finansiering i eksisterende politikk.
Den nordiske synergireporten understreker behovet for en klar politisk prioritering for å integrere NBL i politikk og praksis (Engelbrecht Hansen et al., 2023). NBL bør vurderes som et hovedalternativ før «grå løsninger», men noen ganger må de fungere i kombinasjon.
NBL krever ofte samarbeid mellom aktører som representerer ulike fagområder og sektorer i alle faser - fra planlegging og finansiering til gjennomføring og vedlikehold. Dette kan være en utfordring, da de fleste sektorer har svært spesifikke og definerte kompetanse- og ansvarsområder. På samme måte er ulike økonomiske sektorer ofte representert av ulike departementer og etater med spesifikke retningslinjer for sin sektor. For å støtte en vellykket implementering av NBL må kunnskap, verdier og behov fra ulike sektorer tas i betraktning. Tverrsektoriell koordinering er derfor nødvendig for å utforme retningslinjer som støtter bruk av NBL.
Siden NBL kan løse flere utfordringer samtidig, kan flerfunksjonaliteten gjøre dem til det foretrukne alternativet og dermed øke sannsynligheten for at flere ulike sektorer drar nytte av dem. Det er viktig å ta tak i dette både gjennom tverrsektorielt samarbeid og helhetlige tilnærminger. Det kan også være nyttig å fremheve hvordan de ulike sektorene kan dra nytte av og støtte bruken av NBS. Et slikt eksempel er sektorrapportene om naturpositive løsninger som er utarbeidet av MERLIN-prosjektet.
For å gjøre NBL til standardalternativet er det viktig å identifisere og fremheve de mange fordelene ved disse løsningene. En måte å gjøre dette på, er å bruke økosystemtjeneste-tilnærmingen, da NBL åpenbart bidrar med viktige tjenester for mennesker. Det er imidlertid viktig å huske på at økosystemtjenester ikke omfatter alle godene naturen gir oss. Rammeverket fokuserer på hva naturen kan gi mennesker, mens det er enighet om at naturen og alle arter har en iboende egenverdi, uavhengig av menneskelig nytteverdi. Et annet prinsipp som bør brukes når man arbeider med NBL, er tiltakshierarkiet, som prioriterer å unngå påvirkning fremfor å gjenopprette og avbøte skader (Sinclair et al., n.d.).
I noen nordiske land kan regionale myndigheter spille en viktig rolle for kunnskapsdeling og koordinering mellom kommunene for å sikre helhetlige løsninger og tilnærminger i regionen. To eksempler er Rogaland fylkeskommune og Møre og Romsdal fylkeskommune i Norge, som organiserer nettverk med seminarer rettet mot kommuner i fylket. Lignende initiativer finnes også i andre nordiske land.
Det finnes flere rammeverk og måter å analysere politikk på for å finne potensielle synergier eller motstridende mål. Et eksempel på dette er rapporten som ble publisert av Kommunesektorens organisasjon (KS) i 2023, som understreker behovet for at kommunene arbeider sammen og parallelt med de fire temaene reduksjon av klimautslipp, klimatilpasning, beskyttelse av biologisk mangfold og grønn energiomstilling (KS, 2023).
Oversatt ved hjelp av KI (DeepL.com free version)

Les mer

CrossGov-prosjektet
utvikler verktøy for å vurdere samstemthet på alle styringsnivåer. Dette kan også brukes til å vurdere om politikken fungerer som tiltenkt for å støtte NBL. https://crossgov.eu/crossgov-policy-coherence-evaluation-framework/
OECDs anbefalinger om samstemt politikk for bærekraftig utvikling.
https://www.oecd.org/en/topics/policy-coherence-for-sustainable-development.html
Retningslinjer for integrering av økosystembasert tilpasning
i nasjonale klimatilpasningsplaner: Tillegg til UNFCCC NAPs tekniske retningslinjer fra FNs miljøprogram: https://wedocs.unep.org/handle/20.500.11822/36703
Å løfte naturbaserte løsninger opp på den politiske agendaen
: fra forskning til politisk handling. Et kunnskapsnotat fra NetworkNature. https://networknature.eu/sites/default/files/uploads/networknature-nbs-knowledgebrief01.pdf
Lærdommer for mainstreaming.
En samling av materiale om hvordan strategiske tiltak innenfor styring, finans og byutvikling kan muliggjøre innovasjon som støtter og "mainstreamer" NBS i urbane miljøer, fra NATURVATION-prosjektet: https://naturvation.eu/mainstream/lessons-mainstreaming.html
EU-prosjektet Grow Green har utviklet en håndbok
rettet mot byer for å veilede dem i utviklingen og implementeringen av NBL-strategier for vann- og klimatilpasning og motstandsdyktighet: https://connectingnature.oppla.eu/sites/default/files/uploads/growgreengcfhandbookfinal-version-nov22v4.pdf
Internasjonale forpliktelser
EUs strategi for klimatilpasning:
“More systemic adaptation: Supporting policy development at all levels and all relevant policy fields; including three cross-cutting priorities to integrate adaptation into: Macro-fiscal policy; Nature-based solutions; and Local adaptation actions.”
“Sikre at naturmangfoldet og dets mange verdier integreres fullt ut i politiske prosesser og regelverks-, planleggings- og utviklingsprosesser, strategier for å utrydde fattigdom, konsekvensutredninger av overordnede planer, konsekvensutredninger av tiltak og prosjekter og eventuelt nasjonalregnskaper, innenfor og på tvers av alle myndighetsnivåer og sektorer, særlig dem som har betydelige konsekvenser for naturmangfold, og gradvis tilpasse all relevant offentlig og privat virksomhet samt skatter, avgifter og finansstrømmer til dette rammeverkets hovedmål og mål.”
FNs bærekraftsmål 13 - Stoppe klimaendringene, delmål 13.2
“Innarbeide tiltak mot klimaendringer i politikk, strategier og planlegging på nasjonalt nivå"
FNs bærekraftsmål 15 - Livet på land, delmål 15.9
“Innen 2020 integrere verdien av økosystemer og biologisk mangfold i nasjonale og lokale planleggingsprosesser, i strategier for fattigdomsbekjempelse og i regnskap"
FNs bærekraftsmål 17 - Samarbeid for å nå målene, delmål 17.E
“Oppnå en mer samstemt og helhetlig politikk for bærekraftig utvikling”

Relaterte temaer